fredag 4. mars 2011

Generalisering

Kjell Atle, artig at du blir nysggjerrig på disse utfordringene. Generalisering er et kjent område som en må jobbe bevisst i forhold til når en har med læring og etablering av ferdigheter hos mennesker innenfor autismespekteret. De lærer ferdigheter ofte under snever stimuluskontroll. Dette innebærer f.eks. at vi må jobbe i team for å sikre oss de kan kommunikasjonsferdigheter og sosialeferdigheter i forhold til flere mennesker og ikke bare èn person. Studier har vist at det er et arbeid som må gjøres i forhold til 2. person, men at antall repitisjoner synker raskt rundt 4.person som f.eks gir den nylærte beskjeden. Når eleven mestrer det innlærte i forhold til 3-4 personer, så sitter det som oftest i forhold til generalisering mot mennesker så fremt personene bruker de beskjedene eller signalene som er innlært. Da sosiale situasjoner som oftest ikke er hendelser som de med autismevansker naturlig blir forsterket av, må vi ofte lære de å bli glad i slike situasjoner, Men de vil være avhengig av at de periodisk blir forsterket av hendelser som oppleves positivt for den det gjelder for å opprettholde denne positive opplevelsen.
I forhold til generalisering, trenger ikke det å f.eks. få til passe blanding av varmt og kaldt vann fra en kran, føre til at de mestrer det på en kran som ser litt anderledes ut. Så det at vi har etablert denne ferdigheten i forhold til vannkrana på skolen, så trenger ikke dette å fungere på ny arena. Likens kan de mestre å måle opp 5dl i forhold til ett målebeger, men ser målebegret litt anderledes ut på den nye arenaen, så må det noen ekstra repitisjoner til for at de skal mestre det i forhold til det nye målebeger i f.eks. kantina på dagsenteret.

Vi har helt klare erfaringer med hva som gjør overganger for mennesker innen autismespekteret lettere enn de mytene som sier at overganger fører til kaos for mennesker med disse vanskene. Det trenger ikke å bli vanskelig hvis en har en god kartlegging over hvilke signaler de er avhengig av for å forstå hva som skal skje, og at en lykkes med å skape forutsigbarhet og gir beskjeder på en slik måte at de forstår omgivelsene. Videre må en være kjempe ydmyk på å lære seg de signalene som elevene formidler og lese tidlig signal på frustrasjon for å kunne tilrettelegge bedre og hjelpe de til funksjonell riktig atferd f.eks si "få høre musikk" i stedet for å slå seg i hodet til noen setter på musikk for å roe situasjonen. Her får du i tillegg etablert uheldig atferd som kommunikasjonsmiddel. En må tilrettelegge for at de skal få mulighet til å påvirke omgivelsen, de må gis et kommunikasjonsverktøy for dette. De har i utgangspunktet store vansker med å få uttrykt ønskene sine. Blir de forvirret fører dette ofte til frustrasjonsutbrudd eller passivitet da omgivelsene blir for vanskelig.

4 kommentarer:

  1. Et spennende arbeidsområde. Det er så lett å ta ting for gitt i arbeidet med barn og ungdom. Vi er så ulike, og det å gi rom for at vi er ulike er litt av en utfordring.Synes likevel vi blir flinkere, med økt samarbeid fra barnehage til grunnskole til videregående. Lykke til.

    SvarSlett
  2. Jeg tenker at det du skriver om her gjelder for mange typer mennesker. Overganger innebærer utfordringer for de fleste, og jeg leser en grunnleggende respekt for alle typer mennesker i innlegget ditt-:). Hva om vi bruker også denne tankegangen i forhold til elever med adferdsavvik type "versting" ?? Jeg opplever at de voksne som håndterer dette best på vår skole har denne ydmykheten og kunnskap om signaler på frustrasjon, samt at de trener elevene i kommunikasjon.

    SvarSlett
  3. TAkk for god voksenopplæring (for en som har vært mest vant til å omgås de som har vært nokså flinke til å gå på skolen)! Både innlegg og kommentarer stemmer til ettertanke.Hvordan tolker vi og forholder oss til elevenes signaler? Ikke bare fra autister og "verstinger", men fra alle de som "kjeder seg" på skolen og ikke "vil" lære og derfor slutter før de får fullført? Vi "ydmykhet og kunnskap om signaler" (jfr. Esters kommentar). Og kontinuerlig søken etter meningsskapende arbeidsformer i skolen. Hvorfor er det så mange (ikke-autister) som ikke synes å finne mening i skolen?

    SvarSlett
  4. Huff: Det skulle være: Vi TRENGER "ydmykhet og kunnskap om signaler"...

    SvarSlett