Tanker om frafall og mestringslæring

Takker for flotte kommentarer som får refleksjonene til tikke videre...

Jeg ser mange paralleller for hvordan vi må arbeide med ungdom med autisme og andre som har vansker på andre områder. Jeg tenker at en del grunnprinsipper med fordel kan brukes i arbeidet med flere av elevene. Det er bare at vi som arbeider med beskrevet målgruppe får så tydelig tilbakemelding hvis vi ikke treffer med gode målvalg, riktig type hjelp for å oppnå feilfri læring og systematisk tilbaketrekking/avtrapping av hjelp. Vi kan ikke i samme grad håpe på generell utvikling og egenmotivasjon hos eleven vil hjelpe oss i arbeidet med å etablere ferdigheter. Det nytter ikke med en "vente-og-se-holdning"  Slik får vi høy kompetanse om hva som f.eks. skjer i leseopplæring. Der andre kan snakke om å knekke lesekoden har vi måtte dele opp i mange små delmål for å lose eleven gjennom leddene som inngår i denne ferdigheten. Vi ser hvordan festlig lesematriell for andre barn skaper total forvirring hos våre elever. De trenger "rent" undervisningsmatriale for å skille viktige faktorer fra uvesentlig informasjon. F.eks vil en A med en apekatt sittende rundt A-en skape full forvirring om hva som i neste omgang skal gi uttale: A. Det kan være at for en del av de andre elevene som sliter, og har problem med å få rask oversikt over materialet, må bruke noen sekunder ekstra for å orientere seg. De vil fort kunne få opplevelse av en "tyngre" undervisningssituasjon selv om vanskene er i en svært mild grad. Det kan se ut som et mer kjedelige undervisningsmatriell, men det vil lette læreprosessen for en elev som sliter innen diskriminasjon. Da må en sette mer lit til at motivasjon ligger på mestringsopplevelse enn på et festlig indervisningsmatriell. Dette kort i forhold til diskriminasjonsvansker i denne omgang.

Studier gjort av Kirsten Grønbæk Hansen innen matematikk, viser hvordan en elev blir perfier eller sentral deltaker i et praksisfellesskap, er knyttet til elevens opplevelse av seg selv og deres egen prestasjon, og deres oppfattelse av de krav som var stilt i klasserommet. Hvis eleven spurte om hvorfor algoritmer fungerte ble de forklart hvordan de fungerte, for dette var lærerens/skolens fokus. Slik fikk de en egenoppfattelse, identitet, om at de ikke forsto algoritmer tiltross for at de hadde mestring i forhold til skolens krav som gjaldt funksjonsområder, hvordan og ikke hvorfor. Egenoppfatningen de satt igjen med var at de ikke forsto eller mestret dette området.   

Hvis vi tenker oss at alle slike små opplevelser både innen et spekter av lærevansker og bygging av egenidentitet og mestringsfølelse, er med på å gi følelse av at en ikke mestrer elevrollen/skolesituasjonen, så kan en se hvordan motivasjonen blir dalene og unngåelsesatferd kan få grobunn hos elever av svært ulik årsak.

Jeg, og sikker dere andre, har også tanker omkring tiltak. Det hadde vært fint med deling av flere tanker omkring årsakssammmenhenger og tiltak.

Generalisering

Kjell Atle, artig at du blir nysggjerrig på disse utfordringene. Generalisering er et kjent område som en må jobbe bevisst i forhold til når en har med læring og etablering av ferdigheter hos mennesker innenfor autismespekteret. De lærer ferdigheter ofte under snever stimuluskontroll. Dette innebærer f.eks. at vi må jobbe i team for å sikre oss de kan kommunikasjonsferdigheter og sosialeferdigheter i forhold til flere mennesker og ikke bare èn person. Studier har vist at det er et arbeid som må gjøres i forhold til 2. person, men at antall repitisjoner synker raskt rundt 4.person som f.eks gir den nylærte beskjeden. Når eleven mestrer det innlærte i forhold til 3-4 personer, så sitter det som oftest i forhold til generalisering mot mennesker så fremt personene bruker de beskjedene eller signalene som er innlært. Da sosiale situasjoner som oftest ikke er hendelser som de med autismevansker naturlig blir forsterket av, må vi ofte lære de å bli glad i slike situasjoner, Men de vil være avhengig av at de periodisk blir forsterket av hendelser som oppleves positivt for den det gjelder for å opprettholde denne positive opplevelsen.
I forhold til generalisering, trenger ikke det å f.eks. få til passe blanding av varmt og kaldt vann fra en kran, føre til at de mestrer det på en kran som ser litt anderledes ut. Så det at vi har etablert denne ferdigheten i forhold til vannkrana på skolen, så trenger ikke dette å fungere på ny arena. Likens kan de mestre å måle opp 5dl i forhold til ett målebeger, men ser målebegret litt anderledes ut på den nye arenaen, så må det noen ekstra repitisjoner til for at de skal mestre det i forhold til det nye målebeger i f.eks. kantina på dagsenteret.

Vi har helt klare erfaringer med hva som gjør overganger for mennesker innen autismespekteret lettere enn de mytene som sier at overganger fører til kaos for mennesker med disse vanskene. Det trenger ikke å bli vanskelig hvis en har en god kartlegging over hvilke signaler de er avhengig av for å forstå hva som skal skje, og at en lykkes med å skape forutsigbarhet og gir beskjeder på en slik måte at de forstår omgivelsene. Videre må en være kjempe ydmyk på å lære seg de signalene som elevene formidler og lese tidlig signal på frustrasjon for å kunne tilrettelegge bedre og hjelpe de til funksjonell riktig atferd f.eks si "få høre musikk" i stedet for å slå seg i hodet til noen setter på musikk for å roe situasjonen. Her får du i tillegg etablert uheldig atferd som kommunikasjonsmiddel. En må tilrettelegge for at de skal få mulighet til å påvirke omgivelsen, de må gis et kommunikasjonsverktøy for dette. De har i utgangspunktet store vansker med å få uttrykt ønskene sine. Blir de forvirret fører dette ofte til frustrasjonsutbrudd eller passivitet da omgivelsene blir for vanskelig.

Fokusområder, februar

Som blogger i det offentlige rom er det avveininger med hvilke fokusområder som det passer å drøfte på offentlige arenaer og hvilke som hører hjemme i andre fora.
Vi går nå inn i en periode der mottak av nye elever og overføring til arbeidsplasser/dagsentre for de som er ferdig med videregående skole er sentralt. Dette medfører mye planlegging; nye team, beregning av ressurser både for å lykkes med det nødvendige samarbeidet i forbindelse med overføringer av elever og for neste skoleår, ukeplaner som gjør det mulig med nødvendige overføringer samt vanlig drift for de andre elevene. Vi er avhengige av å lykkes i dette arbeidet da overganger er kritiske faser i livet for elevene våre hvis vi ikke lykkes med at kommunikasjonsverktøyene for elevene fungerer for elevene på nye arenaer. Likens er generalisering av ferdigheter en faglig utfordring i forhold til elever innen autismespekteret som gjør at etablerte ferdigheter må læres på nye arenaer i denne perioden.

Oppstart blogg

Hei!
Det å opprette og bruke blogg som kommunikasjonsverktøy er en interessant utfordring for meg som jeg har fått via deltakelse på rektorskolen.
Dette er et eksempel på læring som viser at jeg er i ferd med å vise via handling at jeg har ervervet meg nye ferdigheter. Det er sjeldent at en får et så konkret bevis for at nå har det foregått læring, som regel utvikler man ferdigheter så gradvis at en ikke nødvendigvis greier å si når noe ble etablert som ferdighet. Kanskje det er flere som har hatt erfaring med læring/etablering av nye ferdigheter i det siste i jobbsammenheng eller på andre arenaer?
Jeg har tro på denne måten å kommunisere på kan føre til at en får tilbakemeldinger og innspill som kan gjøre at flere momenter blir vurdert i forhold til å  forstå ulike sammenhenger og totalbildet i forhold til mange saker. Det er flott med delingskultur.
Jeg er spent på fortsettelsen i forhold til å forholde meg aktivt til blogging.